Hvem er du Greta?
Jeg er en godt voksen dame født i 1960, men kjenner meg fremdeles ung til sinns. Har kunnet strikke så lenge jeg kan huske, men tidligst var vel i syv års alderen når jeg lærte det av bestemor.
Når ungene var små så strikket jeg mye til dem, men behovet ble mindre når de ble eldre. Mine arbeidsoppgaver økte med full jobb. I perioden fra 2003 til 2007 fikk jeg ikke strikket noe.
De årene hadde jeg problemer med skuldrene og da måtte jeg legge det helt fra meg. Etter hvert ble skuldrene bra igjen, men av andre helseårsaker var jeg nå henvist til å sitte i ro i godstolen min.
Hvorfor ikke begynne å ta opp igjen det jeg lenge elsket å gjøre, men ikke kunne foreta meg?
Samme året, i løpet av sommeren, som strikkingen tok helt av begynte jeg på en blogg. Jeg hadde lyst å dokumentere dagen min, samtidig som at jeg ville vise frem strikkingen min.
Jeg hadde ingen ide om at det ville ta av på den måten det gjorde. Nei, jeg er nok ikke i stratosfæren til rosabloggerne. Men etter en lengre periode hadde jeg mine faste lesere og det var hyggelig å snakke med dem hver dag.
Etter at bloggen hadde eksistert i cirka et halvt år begynte jeg å ta imot bestillinger. Noe jeg gjør fremdeles, men i mindre grad. Da jeg og mannen min flyttet østover ble det litt andre prioriteringer i livet og ikke så mye tid til strikking som før.
Samtidig med at vi flyttet la jeg ned bloggen. Nå bruker jeg denne hjemmesiden og Facebook til å vise frem strikket.
Jeg strikker mest til min egen familie, og den har vokst de siste årene. Derfor mangler det ikke på strikkeoppdrag.
Hvem er du Torstein?
Jeg er født i slutten av februar 1952, slik at ordinær pensjoniststatus startet i mars 2019. Sløyd var populært på barneskolen, og interessen var «aktiv» til jeg var 20 år. Hobbyen ble gjenopptatt i en alder av 65, mao. en pause på 45 år.
Den lange «snekringspausen» var fylt med skolegang, ekteskap inkl. 3 fantastiske barn, og et lengre yrkesliv. Jeg jobbet noen år på møbelfabrikk etter gymnaset.
Mine arbeidsoppgaver ved fabrikken dreide seg mest om maskinhøvling og pussing av møbelkomponenter. Pusserutinene satt så godt i systemet at noen av oss leste Morgan Kane mens vi jobbet.
Disse «egenutviklede» prosessene var ikke helt i samsvar med bedriftens interne rutiner eller gjeldende AML. Vi fikk bare mindre skader som følge av rutineavvikene, lykken er av og til bedre enn forstanden.
Så ble det Kommunalskolen i Oslo etter at jeg var gått lei av å pusse stolbein. Da skolegangen var gjennomført gikk jeg rett over i kommunal sektor. Jeg jobbet først noen år i Stordal kommune, før jeg tilbrakte 30 år på økonomikontoret i Høyanger kommune.
Gjennom de siste 5-10 årene med talljobbing, kjente jeg kallet etter trearbeid og snekring trenge seg på. I realiteten noe helt nytt for meg, der jeg måtte starte fra bunn igjen.
Jeg er nok en type som kanskje ikke prioriterer planlegging så mye som jeg burde. Det kan bli mye improvisasjon til tider, der prosjektene tar over styringa. Men jeg har funnet ut at dette er en metode som fungerer for meg. Det har vært med på å gi meg en egen stil, mener nå jeg, da.